Novelleanalyse; Denne Mannen og denne Kvinna.

Denne novellen er tatt fra novellesamlinga "Eg vil at nokon skal vente på meg".
Novellen er skrevet av Anna Gavalda, og ble utgitt i 2005 for første gang.
Anna Gavalda debuterte i 1999 med novella "Je vourais que quelqun mattende part".

I denne novellen, "Denne Mannen og denne Kvinna", er budskapet et fenomen som ofte oppstår i ekteskap, nemlig at du kan bli alene i et forhold. Temaet for novellen mener jeg er penger og utroskap, som viser seg gjennom at det ofte er snakk om penger: "Bilen kostet trehundreogtjuetusen francs" og: "Han har aldri gått til sengs med sekretærane sine. Det er vulgært og kan føre til tap av ganske mykje pengar i våre dagar."
Handlingen foregår på en biltur der damen i ekteskapet tenker på at ekteskapet egentlig ikke går så bra; "Ho tenkjer at ho aldri har blitt elska, ho tenker at ho ikkje har barn".
Mannen i fortellingen er åpenbart opptatt av å ta seg bra ut og ser ut til å bry seg en del om penger, siden han ifølge kona har vært utro av økonomiske grunner. Skildringen av damen i novella er ganske direkte, mens skildringen av mannen er gjennom det han sier og gjør.

Fortelleren i novella prøver sannsynligvis å beskrive et ekteskap der materielle verdier har mer verdi enn forholdet i seg selv. Det blir beskrevet hvor mange eiendeler de har, på landområdet og hjemme.

Novellen starter og slutter med det samme, nemlig bilturen. Fortelleren hopper litt fram og tilbake i tid og beskriver forholdet på en måte som ikke har mye følelser i seg.

Språket i novella er har ganske få følelser i seg, og hele historien er egentlig ganske kald på en spesiell måte. Språket som blir brukt er refererende.

Temaene som blir tatt opp i novellen er: Kjærlighet, utroskap, penger og problemer i ekteskap.
Det kan sikkert være en del diskusjon om disse temaene er de faktiske temaene i novellen, men det er slik jeg har oppfattet novellen.

Hovedbudskapet i novellen er at ekteskap kan fort gå dårlig, og mange folk kan komme til å tenke litt for mye på materielle verdier. Man blir ikke nødvendigvis lykkeligere av å ha store materielle verdier rundt seg til en hver tid.